Den siste dagen i september ble det avholdt en VK i Utsjoki – Finland. Kort avstand og andre gjøremål i helgen gjorde at jeg valgte denne prøven som gikk på en mandag. Ingen ulempe det for en pensjonist. Det ble en hyggelig tur med flere nye bekjentskaper, fint vær og bra med fugl. Tror ikke det egentlig var bra med fugl, men på denne tiden foretrekker rypene litt snø på bakken og da den manglet fant vi dem høyt oppe i terreng med mye stein og reinlav. Der var selvfølgelig også fjellrypa og et par av fuglearbeidene ble gjort på fjellryper. Fikk felt ei rype for Virpi og en for Rex som «hjelpeskytter».
Lunsjpause med bål og makkaragrill. Jyrki og Rex hadde høye mål og satte seg øverst under pausen. Bildet til høyre: Fra v. dommer Markku Hakuli , Virpi 1VK, Es Rex – Jyrki Vohlonen 2VK, P Tawastian Sumu – Timo Laaksonen 3VK, IS Kaidanpaljakan Sara – Matti Santi 4VK.
Siste trening før båndtvangen
I et nydelig vintevær la vi ut på en treningstur for å få noen fuglearbeider på Virpi med tanke på deltakelse i Gallok. Igjen var fotoapparatet glemt og et dårlig mobilkamera
mått benyttes. Vi hadde vel ca 60 fugl på vingene, men brorparten ble det ikke noen situasjoner med da de lettet før de var lokalisert. Standen til venstre ble til en lang avanse på ferske beitespor. Til slutt fant hun dem og antakelig lei av maset tok hun en 100 meters reis og fikk de opp. Bildene til høyre viser stand og avanse på 5 fjellrypet helt nede ved Torsvarden. De løp unna i frisk trav og det måtte en siste frisk reis til for å få de opp.
Det blir dessverre ikke noen deltakelse i Gallok allikevel, dagen etter startet løpetida.
Ut å finne ryper med Kristian og Tussa
03.03. 2013 Kristian og Tussa var lystne på en treningstur i Skallelv og da var det ok med en tur i sammen siden vi alt var der. Irja måtte holde seg hjemme etter en vridning i skulderen fra dagen før. Dermed ble det mor og datter som måtte stå for jakten i et nydelig vintervær med litt nyfallen snø som avslørte alle som hadde beveget seg ute siste døgn. Det første vi så var en rev like etter start og deretter stand for en enslig rype på Virpi. Her fikk Tussa vist at hun også kan sekundere. Vi så ganske mye fugl, i store flokker, kanskje var det de samme vi så flere ganger. Tussa fant også fugl og hadde en fin stand for 7 ryper som hun villig reiste på avstand. Rimelig rolig var hun også. Søksmessig var det stor framgang fra sist vi var ute med Tussa. Litt mer kontinuitet i søket så er det bra.
Til v. Kristian og Tussa i «granskogen». I midten jeg og hundene. Tussa nærmest t.h.